DN publiserer vår kronikk om Snapchats innvirkning på barn og unge:
Av Kaja Hegg – Redd Barna, Finn Lützow-Holm Myrstad – Forbrukerrådet og Christian G. Falch
Appen Snapchat har en ekstrem suksess i Norge, og det er barna som betaler prisen. Tjenesten, som ofte går «fri» når kritikken hagler mot andre sosiale medier, kupper det sosiale livet til norske barn på en usunn, utrygg og sannsynligvis lovstridig måte.
Hvis du ser at en annen plutselig er blitt mer populær hos din bestevenn, uten at du vet hvorfor, føler du jo på det (Jente 15)
Ni av ti barn og unge mellom 13 og 18 år i Norge bruker Snapchat, og gir appen bortimot monopol som sosial plattform for denne aldersgruppen. Her foregår hele livet, med venner, skolegrupper og informasjonsflyt. Du kan følge med på influensere og få mye morsomt innhold. Tilsynelatende gøyalt og sosialt, så hva er problemet?
Det er Snapchats oppmerksomhetsbaserte forretningsmodell: Jo mer avhengig brukerne er av appen, desto mer penger tjener Snapchats morselskap Snap Inc. Vi har sett, blant annet i NRK-serien «Avlogga», at det er normalt å sende og motta rundt 500 (!) snaps hver dag. Da er det ikke vanskelig å forstå at en slik ekstrembruk gir ekstremsuksess.
(resten av kronikken finnes her)
Vennskapene blir visualisert med tall og ikoner på en måte som måler vennskapene opp mot hverandre. Bestevenn-listen er til og med utstyrt med piler som viser hvilken «vei» vennskapene trender.
Vi har fått skryt:
Innlegg i DN som støtter vårt syn av Sten Kirkbak
